Borregaard er en tradisjonsrik bedrift. De første industrianleggene ble startet på 1600-tallet mens den moderne industrivirksomheten tok til for alvor med Kellner Partington Paper Pulp Company Ltd i 1889.

Navnet Borregaard var knyttet til kongssetet Borgargjerdi på Olav den Helliges tid (1016). I 1312 gikk gården over fra å være kongsgård til å bli en herregård, og navnet ble gradvis forandret til Borregaard. Herregården var på skiftende hender fram til 1889, da det engelske selskapet The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. ble eier. I 1918 ble Borregaard overtatt av norske eiere.

Selskapet bygget en cellulosefabrikk på området ved Sarpsfossen. Dermed gjorde den moderne industri sitt inntog med bygging av det som senere skulle bli et av de største industrianlegg i Norge.

I 1918 ble det stiftet et holdingselskap med den hensikt å føre det engelske selskapet, The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd., over på norske hender. Holdingselskapet tok navnet Borregaard etter det historiske stedet i Sarpsborg. Fra 1918 brukes Borregaard-navnet på industrivirksomheten.

Fram til siste verdenskrig var Borregaards hovedprodukter cellulose og papir. Siden ble produksjonen utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere større virksomheter innen andre bransjer.

I 1986 gikk de to konsernene Orkla Industrier og Borregaard sammen til ett selskap - Orkla Borregaard. Da Orkla Borregaard i 1992 fusjonerte med Nora Industrier, tok det nye selskapet navnet Orkla, og Kjemiområdet beholdt Borregaard-navnet. Sarpsborg er fortsatt hovedsete for Borregaard.

18.oktober 2012 ble Borregaard skilt ut av Orkla og notert på Oslo Børs.