Støtten fordeles over fire år og gir en ytterligere verdiøkning for Borregaards egenutviklede BALI-konsept som går ut på å framstille biobaserte ligninprodukter og sukker til bioetanol. Det nye forskningsprosjektet handler om å optimalisere kritiske prosesstrinn i sukkerframstillingen og produsere skreddersydd sukker.  

Dersom prosjektet lykkes, kan det medføre at sukker-delen fra BALI-prosessen blir mer verdifull. Dermed blir BALI-konseptet også mer robust og fleksibelt. For Borregaard er BALI-prosessen en strategisk viktig og langsiktig mulighet for å utvikle nye bioraffineri-konsepter. 

I prosjektet skal Borregaard samarbeide med universiteter og teknologileverandører. Borregaard har tidligere i år mottatt 20 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd til samme prosjekt. 

Fakta om BALI-prosjektet 

BALI har et eget demonstrasjonsanlegg som kalles Biorefinery Demo. Anlegget startet innkjøring sommeren 2012 og baserer seg på Borregaards egenutviklede BALI-teknologi som er en videreføring av dagens bioraffinerikonsept. Målet er kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon av lignin og sukker fra ulike biomasser.  

BALI-teknologien går ut på å omdanne cellulosefibrene i biomasse til sukker som blant annet kan benyttes til produksjon av 2. generasjons bioetanol. Andre komponenter i biomassen (lignin) blir til avanserte biokjemikalier. Produktene fra BALI-prosessen kan blant annet erstatte oljebaserte alternativer. 

Teknologien består av flere prosesstrinn og har gitt gode resultater, både i laboratorieskala og i demonstrasjonsanlegget hvor prosessene oppskaleres 1000 ganger for å teste og videreutvikle teknologien fram til fullskalaproduksjon. Så langt har anlegget prosessert over 800 tonn biomasse. 

Satsingen kan resultere i etablering av fullskalaproduksjon av biokjemikalier med svært godt klimaregnskap. Byggingen av selve demonstrasjonsanlegget har kostet i underkant av 140 millioner kroner, hvorav 58 millioner kroner er investeringsstøtte fra Innovasjon Norges Miljøteknologiordning. BALI har også høstet 19 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd, samt 35 millioner kroner fra EUs sjuende rammeprogram for forskning og utvikling.